Sjefer, sjitvær og pepperkaker

Idag sitter jeg på lesesalen på Ninewells, sykehuset i Dundee. Neste hjemmeeksamen er under konstruksjon, og problemet denne gangen er at hjemmeeksamen skal omhandle ledelse ved ens egen institusjon. Egentlig skulle alle deltakerene på module i ledelse selv utføre et endringsprosjekt ved egen arbeidsplass, og skrive en refleksjon rundt sine lederevner, men det er ikke spesielt enkelt når man sitter på lesesalen på Ninewells. Mine lederegenskaper kommer ikke helt til sin rett når jeg ikke engang har eget kontor, til tross for lesesalsplass med utsikt.

Denne modulen er nok den som i det store og det hele er mest fremmed for meg. Jeg har aldri hatt en jobb lenge nok til å få noen ledende posisjon, og har i grunnen alltid surret rundt og drevet med mine egne greier i underordnete stillinger. I Norge kan man jo det, så lenge man ikke er kjip eller gjør noe galt kan man stort sett styre seg selv, og det trives jeg utmerket godt med.

Slik er det ikke her. Jeg fikk en historie om spesialistutdannelsen i allmennmedisin her. En av legene på kurset hadde en kandidat som av ulike grunner hadde problemer med å fungere kollegialt, primært på grunn av språk og mistforståtte sosiale koder. Det var ikke egentlig noen problemer med det faglige. Dette ble beskrevet som en viktig lederoppgave å gripe fatt i, og om hun ikke tok til etterretning tilbakemeldingene hun fikk ville hun måtte slutte i allmennlegespesialiseringen. Nå vet ikke jeg hvor ille dette var, men jeg vet at det skal mye til for at noen blir bedt om å slutte i allmennlegespesialiseringen hjemme. Man selvfølgelig si at det kanskje burde vært annerledes, og at enkelte kunne hatt godt av å slutte som allmennlege, men samtidig er jeg glad for at det er rom for å være litt annerledes i Norge, uten at noen skal gi deg beskjed om at du ikke passer inn. Min erfaring er at folk er så forskjellige at det er jammen godt at leger er forskjellige også. Jeg merker at jeg blir skeptisk til at det skal finnes en oppskrift på den perfekte legen, og at ledende leger her skal definer hvem som får fortsette og hvem som ikke skal fortsette.

Siden er ikke leder så mange andre enn min uregjerlige ungeflokk, og bedømt ut fra resultatet der neppe noengang burde få noen ledende stilling noe sted, så har jeg laget en bitteliten studie for å se på ledelse ved Helsefakultetet hjemme. Mens jeg venter i spenning på resultatet leser jeg diverse artikler om ledelse i ulike kulturer. En av artiklene omhandlet ledelse sett i sammenheng med klima. Altså været. I korthet sa artikkelen at jo mer sjitvær, jo mer demokrati og autoritetsforakt, og jo bedre vær, jo mer konkurranse og hierarki. I så mate må vel Universitetet i Tromsø, verdens nordligste universitet ha verdens mest demokratiske ledelsesmodell, og aller flateste struktur hvor alle leder seg selv. Spørsmålet er vel da om alle skal samme veien?

Ellers så er det snart jul, og i tråd med min delegerende lederstil så satte jeg ungene mine og småttisenes venner til å bake pepperkaker. Den minste deltakeren engasjerte seg lykkelig i å spise deig, men resten bakte med stor iver. Pepperkakeformer kan kjøpes på amazon (ALT kan kjøpes på amazon) og leveres på døra dagen etter av Postmann Pat.

2/3 av pepperkakene ble spist opp på tur ut av ovnen, så hvis det i det hele tatt blir EN sort til jul er det nærmest et mirakel!