And the winner is...

Tre intense dager i Dundee ble avsluttet på toget til Leeds torsdag ettermiddag, hvor jeg hadde planer om å se litt mer Skottland og Nord-England fra togvinduet, men jeg sovnet selvsagt rett etter første stopp etter Dundee. Avreisen fra Dundee var spesiell. Det kjentes vemodig å reise fra en by jeg bare såvidt har blitt kjent med, og egentlig godt kunne ha flyttet til med en gang, først som sist. Det gleder meg veldig at jeg likte byen så godt, da det er et sjansespill å flytte til et sted man aldri har vært. Jeg er for eksempel veldig glad for at det ikke er Leeds vi skal flytte til. Jeg er her for første gang også, i jobbøyemed, og foruten godt utvalg av shopping er det mest av alt mye folk og særlig mye biler her, og jeg har ikke helt fått grep på om Leeds egentlig har noen sjel. Dundee hadde rikelig sjel. Menneskene jeg traff i Skottland var mye over middels blide og imøtekommende. Omtrent som å komme til Bodø vil jeg si, Norges hyggeligste by når det gjelder møte med fremmede. Hver husvisning tok en times tid ettersom jeg snakket så mye med den enkelte landlord/landlady. Skottene er fine folk.

Det har vært mye spekulering angående valg av bolig. Med ett unntak var det ulemper med alle, selv om de fleste var fint beboelig. Imidlertid ble favoritten utleid rett foran nesa på oss til en annen familie, og ikke bare det, men valg nummer to endte på samme viset. Vi har altså landet på vårt tredjevalg. Tam-tam-tam-tam... and the winner is....

The hus in Gokk! (Også kjent som Tromsdalen i følge norske aviser for tiden) Skotske Gokk er altså i Tealing, og nokså midt i ingensteder utenfor Dundee. Huset er imidlertid digert. 300 kvm å boltre seg på. 4 soverom, 3 bad, enorm stue som dekker nesten hele andre etasje. I tillegg hage med lekehus og naboer med lama, hester, sauer etc. Det vil sikkert bli en overgang for oss å flytte til landet, men til gjengjeld kan vi ta i mot besøk non stop uten at  vi trør hverandre på tærne. Så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid, bokstavelig talt!