Hjemmeseier

Lenge etter at vi kom hit tenkte jeg at vi burde ha reist avgårde, ett eller annet sted, før. Borte virket på alle måter mye bedre enn hjemme. Alle veier var til for å utforskes, noe nytt var å se rundt hvert hjørne, og tilværelsen bar preg av å være fulltids opplevelsesferie, dog kanskje mest opplevelse og noe mindre ferie, gitt arbeidsmengden på studiet.

Imidlertid var jeg i Tromsø en tur for et par uker siden. Det kjentes først rart å komme hjem og være gjest i egen by, bo hos bestefar og "låne" sin egen bil hos leieboerne. Men etter noen dager var jeg hjemme, likevel. Gleden av lunsj og møter med gode kolleger, vin og mat og prat med gode venninner og ikke minst middag med familien hjemme var utrolig hyggelig. Så til tross for at det var mørkt, kaldt og glatt var det på en måte varmt, lyst og medvind likevel.

Så, med rosenrøde Tromsøbriller ser Storbritannia annerledes ut enn før. Jeg har tidligere tenkt at de har et utmerket skolesystem her, som prioriterer at ungene utfordres på sitt eget nivå, og at også de flinke stimuleres til læring. Imidlertid forteller Henrik at hvis man stiller spørsmål til læreren i timen får man beskjed om å være stille, og hvis man er så dum å forfølge spørsmålet med å påpeke at man ikke forstod det som ble forelest, da får man "detention". Sara oppsummerte dette med at hun i løpet av en skoledag stort sett bare sier yes, please og thank you. Kritisk tenkning er ikke "da shit" her!

Forrige uke hadde jeg siste undervisningsmodul før jul. Tema var ledelse. Undervisning i ledelse her i Skottland hvor alt er hierarkisk, hvor det finnes en standard for enhver presatsjon, en belønning for all innsats, og straff for manglende eller selv feil innsats fikk Norge til å fremstå som et deilig, naivt lykkeland hvor det meste ordner seg til slutt, og hvis det ikke gjør det så ordner fagforeningen opp i det. Satt på spissen.

Heldigvis tok jeg med uanstendige mengder av norsk mat hit, så en gryende hjemlengsel dempes med med knekkebrød med fløtemysost, og jeg gleder meg til å kjevle ut Bakehusets pepperkakedeig, som bare helt såvidt og aller nådigst fikk passere sikkerhetskontrollen på Langnes!

Dagen etter at jeg kom tilbake hit var det imidlertid skikkelig snøvær. Viktor og Marie var ute før jeg hadde fått gnikka søvnen ut av øynene, og gladere unger skal du leite lenger etter!

Nå er det imidlertid 11 grader, og gresset har irrgrønn vårfarge, i grell contrast til alt blinkende lys i alle regnbuens farger som nå lyser opp den skotske landsbygda. Julestjerner og adventstaker er det imidlertid ikke tradisjon for, så vår julestjerne (medbrakt fra Coop på Bjerkaker :-) er såvidt jeg vet Dundee's eneste. Jeg har sett tilsammen 4 andventsstaker fordelt på to hus, så ungenes gamle lek med å telle julestjerner og staker har ikke spesiell verdi her :-)