Translate

søndag 27. desember 2015

3 Yuledag

To blogginnlegg på en dag da internettet tok Yuleferie midt i Yuletide - innlegget. Utrolig mange fine bilder fra idag - fortjener forsåvidt et eget innlegg :-)

Idag var vi på tur til Dunnottar Castle rett sør for Aberdeen. Etter noen dager med intenst plaskregn, og oversvømmelser i store deler av nordre Storbritannia våknet vi idag til vindstille og klarvær. En nydelig dag rett og slett, og helt perfekt for et besøk til dette gamle slottet som ligger på en klippe rett ut mot havet. Vi fant ingen Yulestemning her heller, og det var en veldig annerledes 3. Yuledag. Men for en dag. Ungene mente det var som å springe rundt live i et dataspill. Lunsj i det fri i slike omgivelser var helt utrolig, mens sola varmet ansiktet.


Dunnottar Castle
 

 
May the force be with you!
 

 
And you!

 
May the Santa Force be with you!

 
Lunsj i solnedgang

 
Sara finner sin drømmehybel :-) 

 
 #All children under 16 must be with an adult at all times"
(de over 16 burde vært i fangehullet ;-)
 

 
Du har den! 
 
 

 Location, location...
 



 
Esbjerg rett forut - om du ser veldig godt etter...


 

Yuletide

Yuletide var opprinnelig en germansk før-Kristen vinterfest som feiret solsnu. Det er åpenbart at vår norske jul har sin opprinnelse fra dette ordet. Her i Skottland kommer man over begrepet fortsatt, som en beskrivelse på selve jule-sesongen. Eller rett og slett kressmess, som de også sier :-)

Årets yuletide startet for vår del med julekonsert på skolen til Viktor. Alle de 50 (!) ungene på Tealing primary var på scenen i en forestilling på meta-nivå, med temaet en skole som skal lage juleforestilling. Det var veldig bra, varte nesten 1,5 time, og Viktor viste en ny side av seg selv, hvor han ga ALT, mer enn de fleste andre tilsammen, og sang - på engelsk- og danset med 110% innlevelse. Jeg var utrolig imponert! Viktor er på andre rad med rød nisselue.



Dagen etter kom vårt aller første yule-besøk. Lillesøster Adele og Erika kom på en liten visitt - Erika studererer i Glasgow i år, og Adele var der på besøk. Da hører det med å komme på middag i The Old Watermill!



Som vanlig en rolig og avbalansert middag med fred og ro rundt bordet :-D


Litt senere fikk vi besøk av mamma, svigermor, mormor Sigrid. Veldig stas med besøk. Men julestemningen var vanskelig å finne, med sol ute og inne, og spirende gress på åkrene rundt om her. Bittelille julaften var vi i Broughty Ferry på ribbejakt (god slakter ordnet, om enn ikke biffen, så i hvert fall ribba!) - og da så det slik ut:




 Merry jul - som de sier på The Julekalender. Mer som enn nordnorsk sommerdag det der. VI har prøvd å se The Julekalender for å piffe opp julestemninga, og å flire litt over nissenes norsk-engelsk, men sant og si snakker vi helt The Julekalender alle sammen nå, knotting på det språket vi til enhver tid husker ordet på :-) Som Henrik sa det helt utmerket: mamma, vi har fått så dårlig ordforlag! Og Viktor sier stadig til meg: mamma, nå må du høre veldig forsiktig. Og Marie pekte ned mot havet og sa: se, et lyshus! Slik oversetter vi hit og dit som det passer best :-)

Men julestemning altså. Naboene gjør i hvert fall sitt for å få den på plass:


Det er nesten så jeg kjører av veien i ren fascinasjon hver gang jeg kjører forbi. Hun i huset rett ved siden av kommenterte tørt at de hadde vurdert å ha lys i treet sitt ute, men kom til at ingen ville legge merke til det likevel :-)

Men julaften kommer, julestemning eller ei. Og nissefar fant veien til julestrømper her i Skottland og, selv om vi hang opp strømpene natt til den 24, og ikke den 25 som de lokale sverger til.

Han hadde til og med norske julehefter, Maarud potetgull og Freia sjokolade med seg, nissen. For en helt!

Det ble til og med noen pakker under plasttreet, og alle hjerter gledet seg veldig!


Da lukten av pinnekjøtt spredte seg i stua kom det til slutt en smule julestemning. Skottene spiser ikke tørket eller røkt kjøtt i særlig grad, selv om man kunne tenke seg at de spiste lam i alle varianter gitt tettheten av små ulldotter på jordene rundt her. Men de sverger til skinke og skinke og pølse og pai. Merkelig! Men pinnekjøttet til Ingebrigtsen smaker utmerket i Skottland også!


Mange fine pakker under treet i år - antall pakker er omvendt proposjonalt med alder riktignok. Og plutselig er det hele over....

 
 
 
Første juledag feirer skottene jul. Det er tradisjon å få ny pysj til jul, enten på kvelden julaften, eller i strømpen på morgenen første juledag. Denne pysjen stiller man da i mens man åpner pakker tidlig på morgenen 1 juledag. Alternativt stiller man i julegenser. Julegenser hører med i hvertfall i siste halvdel av desember. Julegenser er en glorete genser, primært i rødt, grønt og hvitt, med nisser, reinsdyr eller snømann på. I Desember er det ut med streng kontorstil i butikkene og på med glorete julegenser, noen har til og med innebygget lys!
 
Uansett, på første juledag var vi ganske alene i en av de flotte byparkene i Dundee. Sparkesykler er svært populært her, og det var årets julegave til Viktor og Marie fra meg og Stig.
 
 
 
Men ÅRETS julegave til Viktor, i følge han selv, var en pakke plastkrigere i to farger, med tanks, kjøpt for 2 pund. Han var ekstatisk! Wow Mamma - no blir det krig! utbrøt han aldeles lykkelig! 
 

 
 



 

tirsdag 15. desember 2015

Sjefer, sjitvær og pepperkaker

Idag sitter jeg på lesesalen på Ninewells, sykehuset i Dundee. Neste hjemmeeksamen er under konstruksjon, og problemet denne gangen er at hjemmeeksamen skal omhandle ledelse ved ens egen institusjon. Egentlig skulle alle deltakerene på module i ledelse selv utføre et endringsprosjekt ved egen arbeidsplass, og skrive en refleksjon rundt sine lederevner, men det er ikke spesielt enkelt når man sitter på lesesalen på Ninewells. Mine lederegenskaper kommer ikke helt til sin rett når jeg ikke engang har eget kontor, til tross for lesesalsplass med utsikt.

Denne modulen er nok den som i det store og det hele er mest fremmed for meg. Jeg har aldri hatt en jobb lenge nok til å få noen ledende posisjon, og har i grunnen alltid surret rundt og drevet med mine egne greier i underordnete stillinger. I Norge kan man jo det, så lenge man ikke er kjip eller gjør noe galt kan man stort sett styre seg selv, og det trives jeg utmerket godt med.

Slik er det ikke her. Jeg fikk en historie om spesialistutdannelsen i allmennmedisin her. En av legene på kurset hadde en kandidat som av ulike grunner hadde problemer med å fungere kollegialt, primært på grunn av språk og mistforståtte sosiale koder. Det var ikke egentlig noen problemer med det faglige. Dette ble beskrevet som en viktig lederoppgave å gripe fatt i, og om hun ikke tok til etterretning tilbakemeldingene hun fikk ville hun måtte slutte i allmennlegespesialiseringen. Nå vet ikke jeg hvor ille dette var, men jeg vet at det skal mye til for at noen blir bedt om å slutte i allmennlegespesialiseringen hjemme. Man selvfølgelig si at det kanskje burde vært annerledes, og at enkelte kunne hatt godt av å slutte som allmennlege, men samtidig er jeg glad for at det er rom for å være litt annerledes i Norge, uten at noen skal gi deg beskjed om at du ikke passer inn. Min erfaring er at folk er så forskjellige at det er jammen godt at leger er forskjellige også. Jeg merker at jeg blir skeptisk til at det skal finnes en oppskrift på den perfekte legen, og at ledende leger her skal definer hvem som får fortsette og hvem som ikke skal fortsette.

Siden er ikke leder så mange andre enn min uregjerlige ungeflokk, og bedømt ut fra resultatet der neppe noengang burde få noen ledende stilling noe sted, så har jeg laget en bitteliten studie for å se på ledelse ved Helsefakultetet hjemme. Mens jeg venter i spenning på resultatet leser jeg diverse artikler om ledelse i ulike kulturer. En av artiklene omhandlet ledelse sett i sammenheng med klima. Altså været. I korthet sa artikkelen at jo mer sjitvær, jo mer demokrati og autoritetsforakt, og jo bedre vær, jo mer konkurranse og hierarki. I så mate må vel Universitetet i Tromsø, verdens nordligste universitet ha verdens mest demokratiske ledelsesmodell, og aller flateste struktur hvor alle leder seg selv. Spørsmålet er vel da om alle skal samme veien?

Ellers så er det snart jul, og i tråd med min delegerende lederstil så satte jeg ungene mine og småttisenes venner til å bake pepperkaker. Den minste deltakeren engasjerte seg lykkelig i å spise deig, men resten bakte med stor iver. Pepperkakeformer kan kjøpes på amazon (ALT kan kjøpes på amazon) og leveres på døra dagen etter av Postmann Pat.


2/3 av pepperkakene ble spist opp på tur ut av ovnen, så hvis det i det hele tatt blir EN sort til jul er det nærmest et mirakel!




onsdag 9. desember 2015

Hjemmeseier

Lenge etter at vi kom hit tenkte jeg at vi burde ha reist avgårde, ett eller annet sted, før. Borte virket på alle måter mye bedre enn hjemme. Alle veier var til for å utforskes, noe nytt var å se rundt hvert hjørne, og tilværelsen bar preg av å være fulltids opplevelsesferie, dog kanskje mest opplevelse og noe mindre ferie, gitt arbeidsmengden på studiet.

Imidlertid var jeg i Tromsø en tur for et par uker siden. Det kjentes først rart å komme hjem og være gjest i egen by, bo hos bestefar og "låne" sin egen bil hos leieboerne. Men etter noen dager var jeg hjemme, likevel. Gleden av lunsj og møter med gode kolleger, vin og mat og prat med gode venninner og ikke minst middag med familien hjemme var utrolig hyggelig. Så til tross for at det var mørkt, kaldt og glatt var det på en måte varmt, lyst og medvind likevel.

Så, med rosenrøde Tromsøbriller ser Storbritannia annerledes ut enn før. Jeg har tidligere tenkt at de har et utmerket skolesystem her, som prioriterer at ungene utfordres på sitt eget nivå, og at også de flinke stimuleres til læring. Imidlertid forteller Henrik at hvis man stiller spørsmål til læreren i timen får man beskjed om å være stille, og hvis man er så dum å forfølge spørsmålet med å påpeke at man ikke forstod det som ble forelest, da får man "detention". Sara oppsummerte dette med at hun i løpet av en skoledag stort sett bare sier yes, please og thank you. Kritisk tenkning er ikke "da shit" her!

Forrige uke hadde jeg siste undervisningsmodul før jul. Tema var ledelse. Undervisning i ledelse her i Skottland hvor alt er hierarkisk, hvor det finnes en standard for enhver presatsjon, en belønning for all innsats, og straff for manglende eller selv feil innsats fikk Norge til å fremstå som et deilig, naivt lykkeland hvor det meste ordner seg til slutt, og hvis det ikke gjør det så ordner fagforeningen opp i det. Satt på spissen.

Heldigvis tok jeg med uanstendige mengder av norsk mat hit, så en gryende hjemlengsel dempes med med knekkebrød med fløtemysost, og jeg gleder meg til å kjevle ut Bakehusets pepperkakedeig, som bare helt såvidt og aller nådigst fikk passere sikkerhetskontrollen på Langnes!

Dagen etter at jeg kom tilbake hit var det imidlertid skikkelig snøvær. Viktor og Marie var ute før jeg hadde fått gnikka søvnen ut av øynene, og gladere unger skal du leite lenger etter!






Nå er det imidlertid 11 grader, og gresset har irrgrønn vårfarge, i grell contrast til alt blinkende lys i alle regnbuens farger som nå lyser opp den skotske landsbygda. Julestjerner og adventstaker er det imidlertid ikke tradisjon for, så vår julestjerne (medbrakt fra Coop på Bjerkaker :-) er såvidt jeg vet Dundee's eneste. Jeg har sett tilsammen 4 andventsstaker fordelt på to hus, så ungenes gamle lek med å telle julestjerner og staker har ikke spesiell verdi her :-)