A hard days work...

Dag en i Dundee har vært fantastisk! Førsteinntrykket er over all forventing! På forhånd hadde jeg tenkt at Dundee var en litt småkjip, grå by som man kunne bo i nærheten av, men nå tenker jeg at det er helt ok å bo I selve Dundee.

Dagen startet med leie av bil. Min første billeie noensinne. Det er utrolig kult etter å ha vært lappløs i 40 år og endelig leie sin egen bil. Ikke minst en bil med rattet på feil side.

Jeg fikk en Vauxhall (Opel) Astra som er storebroren til min lille Corsa hjemme. Det føltes veldig betryggende å få utlevert en nøkkel ekstakt maken til bilnøkkelen hjemme. Kort tid etterpå hadde jeg parkert på første stopp, Monifieth high school.

Monifieth high school er for elever fra ca 12-18 år, og har opptak fra området til 4 av husene jeg skal se på. Dette ville derfor kunne være en skole for Sara og Henrik. En hyggelig lærer viste meg rundt. Skolen er relativt sliten bygningsmessig, men den har alt hva man trenger og mer til. Det var bemerkelsesverdig stille i korridorene tross skolens 1000 elever, og alle virket vennlige. Det finnes alt mulig av fag tilgjengelig, og skolen har eget svømmebasseng og store gressbaner utenfor til fotball og andre aktiviteter. Skolen har også sin egen dansesal:

Etterpå kjørte jeg til et hus ikke langt unna skolen. Dette huset var bare et par år gammelt, og hadde 5 soverom. Huset var utrolig fint, og innenfor vårt budsjett. Jeg fikk imidlertid inntrykk av at de helst ville leie huset ut litt lenger enn det vi trenger, men dette huset var absolutt noe å vurdere.

Etterpå hadde jeg 3 timer uten avtale, så da kjørte jeg til St.Andrews. St.Andrews ligger ca 20-30 minutters kjøring fra Dundee. Egentlig hadde vi bestemt oss for å finne hus her, men det er få ledige, og stor rift om dem. St.Andrews har et universitet, og det er derfor mange tilflyttere om beinet på boligmarkedet i en relativt liten by.

St Andrews var pittoresk, og nesten kosmopolitan med alle slags nasjonaliteter i gatene, blandet med lokale, fortrinnsvis eldre med blått hår og rullator.Det var ikke en kjedebutikk å se, men mange små, rare butikker med klingende dørklokke og ett lite rom med disk innenfor. I tillegg var det rikelig med koselige kafeer. Skulle veldig gjerne bodd her, så det er synd det ikke er noen hus på markedet akkurat nå.

Fra St.Andrews gikk turen til Ninewells hospital. Her ligger College of Medicine hvor jeg skal studere. Ninewells var angivelig Europas største sykehus da det ble bygd på 70-tallet. Hovedinngangen på sykehuset minnet aller mest om et mindre nordnorsk kjøpesenter med ulike butikker og egen kaffebar. Mitt ærend her var å se på boliger som leies ut på sykehusområdet, til ansatte og studenter. Området har bare 2 større leiligeheter med plass til en familie. Ettersom leilighetene bare har 3 soverom er det vel litt diskutabelt om det er plass til oss her, men på grunn av den utsøkte beliggenheten i forhold til studiet tenkte jeg det var verd en titt. Leilighetene har akkurat null sjel slik de fleste ansattboliger har, men akkurat disse ansattboligene hadde en fantastisk hage:

Hagen er kjempestor og deles bare med naboleiligheten. I størrelse er den nesten like stor som Kirkeparken (!) og ville vært en genial tumleplass for Viktor og Marie. I tillegg er gjerdet i bakgrunnen gjerdet til sykehusbarnehagen. Jeg var inne og så på den også, og her kan Marie få plass til høsten om vi vil. Dette er difinitivt et stort pluss, og kanskje en grunn til å knø oss inn på 3 soverom for en ganske billig penge.

Siste utflukt for dagen var en leilighet helt sentralt i Dundee. Det er overrasknde fint mitt i sentrum av Dundee, og flere parker med lekeplasser. Her har Tromsø virkelig noe å lære! Imidlertid var leiligheten nedslitt og kjip, så til tross for nærheten til en flott park har begge de to forrige bostedene fordeler som gjør at de overgår denne med god margin.

I morgen venter 5 visninger, 3 i omlandet til Dundee, 1 i bydelen Broughty ferry - som i følge lokalpressen er kåret til UK's 16 beste plass å bo - og en i Cupar, 20 minutters kjøring fra Dundee i retning Ediburgh.

Akkurat nå gleder jeg meg til faktisk flytte hit!