Litt om Leeds

Leeds er som en person du først ikke liker. Som ikke stemmer med personer du pleier å like. Som egentlig irriterer deg litt. Men som gradvis, fordi du må være sammen, kryper inn under huden din og du må innrømme at det er en link der likevel. Slik har Leeds vært for meg.

Jeg er i Leeds for å se hvordan de underviser medisinstudentene sine her, særlig hvordan de underviser kommunikasjonsferdigheter og profesjonalisme. Det har vært utrolig lærerikt, og Leeds er langt fremme når det gjelder dette, og de har mye mer erfaring enn vi har i Tromsø. Det jeg har lært i Leeds kunne være material for en helt egen blog.

Universitetet i Leeds ligger mer eller mindre midt i sentrum. En svær mastodont, bare 15 minutters spasertur fra sentrum. Her ligger også gamle Leeds General Infirmary, som da det åpnet i 1869 var regnet som et av Europas flotteste og mest moderne. Idag blir man slått av det storslagne ved selve bygget, og det er lite som minner om moderne sykehus;

Her er det mange av Leeds årlige medisinkull på 250 studenter som lærer å bli doktorer.

Leeds har et stort utvalg av butikker av alle slag. I sentrum finner du alle "usual suspects"; dvs kjedebutikker som er like i hele Europa. I tillegg har de flere arkader som ser ut til å være av elder dato, og her ligger de litt mer spesielle nisjebutikkene som er mer min smak. Veldig morsomt å surre rundt der og se på alle slags rariteter. Min favorittbutikk fant jeg imidlertid ute i en av forstedene, Chapel Allerton. Google is you friend - som vanlig - og med søkeordene "yarn Leeds" fant jeg en super liten garnbutikk som til og med hadde søndagsåpent. Her jobbet en entusiastisk dame som snakket hyggelig med alle kundene - og vi stod faktisk i kø utenfor da hun åpnet klokka 11 - og i bakrommet var det kaffebar med kaker slik at man kunne sitte der og se på mønster, eller kanskje rett og slett bare begynne å produsere noe med nykjøpt garn.

Man må bli sjarmert av en sånn kaffekopp - ikke sant??

Leeds har også en av Europas største byparker, Roundhay park. Her er det fint å ta en søndagstur, og det gjorde Leeds'erne, men det var plass til alle. Masse glade hunder som sprang rundt og familier som testet sykkel eller spilte ball på gresset. Pent var det også.

 

 

Roundhay park har også et pynteslott, som kun er bygd som en dekorasjon i parken, men som ser ut som en levning av noe større og viktigere, og gir en deilig anglosaksisk følelse for en turist på søndagstur.

Leeds har flere museer og et flott gammelt teater. Leeds Grand Theatre ble bygd i 1878 som en motvekt mot datidens moderne Music Halls, som ble sett på lavmåls av de mer prominente i samfunnet. Teateret er idag vidunderlig gammeldags, og en opplevelse i seg selv helt uavhengig av prestasjonen på scenen. Kveldens oppsetning var forøvrig musikalen Hairspray av Leeds amateur operatic society, og i motsetning til bygget var dette en fresh og kvikk forestilling av flotte amatører.

I morgen er besøket i Storbritannia over for denne gang. Jeg tar meg selv i å faktisk tenke på engelsk - assimilasjon på 8 dager? Gleder meg til å komme tilbake i August :-)

And the winner is...

Tre intense dager i Dundee ble avsluttet på toget til Leeds torsdag ettermiddag, hvor jeg hadde planer om å se litt mer Skottland og Nord-England fra togvinduet, men jeg sovnet selvsagt rett etter første stopp etter Dundee. Avreisen fra Dundee var spesiell. Det kjentes vemodig å reise fra en by jeg bare såvidt har blitt kjent med, og egentlig godt kunne ha flyttet til med en gang, først som sist. Det gleder meg veldig at jeg likte byen så godt, da det er et sjansespill å flytte til et sted man aldri har vært. Jeg er for eksempel veldig glad for at det ikke er Leeds vi skal flytte til. Jeg er her for første gang også, i jobbøyemed, og foruten godt utvalg av shopping er det mest av alt mye folk og særlig mye biler her, og jeg har ikke helt fått grep på om Leeds egentlig har noen sjel. Dundee hadde rikelig sjel. Menneskene jeg traff i Skottland var mye over middels blide og imøtekommende. Omtrent som å komme til Bodø vil jeg si, Norges hyggeligste by når det gjelder møte med fremmede. Hver husvisning tok en times tid ettersom jeg snakket så mye med den enkelte landlord/landlady. Skottene er fine folk.

Det har vært mye spekulering angående valg av bolig. Med ett unntak var det ulemper med alle, selv om de fleste var fint beboelig. Imidlertid ble favoritten utleid rett foran nesa på oss til en annen familie, og ikke bare det, men valg nummer to endte på samme viset. Vi har altså landet på vårt tredjevalg. Tam-tam-tam-tam... and the winner is....

The hus in Gokk! (Også kjent som Tromsdalen i følge norske aviser for tiden) Skotske Gokk er altså i Tealing, og nokså midt i ingensteder utenfor Dundee. Huset er imidlertid digert. 300 kvm å boltre seg på. 4 soverom, 3 bad, enorm stue som dekker nesten hele andre etasje. I tillegg hage med lekehus og naboer med lama, hester, sauer etc. Det vil sikkert bli en overgang for oss å flytte til landet, men til gjengjeld kan vi ta i mot besøk non stop uten at  vi trør hverandre på tærne. Så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid, bokstavelig talt!

Fortsatt ingen biluhell, men nesten...

Idag har det vært husvisningsmaraton. Det kjennes som om det er minst et par dager siden jeg har vært på hotellrommet ettersom det er nye inntrykk non-stop.

Dagen startet med en tur til huset som ligger desidert mest usentralt av alle husene jeg skal se på. Omlandet rundt er pent men ikke akkurat overbefolket:

Huset ligger i en bitteliten plass som heter Tealing, nord for Dundee. Strengt tatt ligger det ikke en gang i Tealing. Huset er en ombygd vannmølle, men ser egentlig mest ut som et stort gammelt gårdshus av stein. Alt er stort inne, og veldig pent ombygget. Nesten hele andre etasje er en stor stue, og den er nesten som en katedral på størrelse. Alle møblene er gamle og erværdige, og det var som å være på en gammel herregård. Jeg følte meg straks hjemme, til tross for at dette er inkarnasjonen på Gokk, og stedet skrek etter beboere med hest og grønne fingre. I dette huset kunne vi fint ta i mot hele vennekretsen samtidig vil jeg tro.

Neste hus var i Kellas, ikke langt fra huset i Tealing. Kellas er bittelitt større enn Tealing, skjønt det sier ikke all verden. Fordelen med Kellas var at den lå i nærheten av en annen landsby hvor det faktisk finnes en nærbutikk. Siden det tross alt er plussgrader i Skottland nå, var dette et velegnet sted å stoppe for en is.Selve huset i Kellas var litt trangt og litt kjipt, kanskje mest fordi de nåværende leieboerne hadde røkt inne. Utover det kunne utleier fortelle at det var unger og ungdommer i alle husene rundt, og det var såklart et stort pluss.

Deretter gikk turen til Broughty ferry, eller The ferry som de locale sier. Jeg var litt tidlig ute, og rakk en liten rusletur i nærområdet. Broughty ferry er den bydelen hvor alle jutebaronene bodde i gamle dager. De var rike fordi de laget mye jute til eksport for hele Europa. Dermed er bydelen litt posh den dag i dag, med flere herskapshus, og forøvrig godt vedlikeholdte eldre fiskerboliger. I tillegg har Broughty ferry en strand med strandpromenade. Hvorvidt det er mulig å bade her vites ikke, men pent er det i hvert fall.

Huset i Broughty ferry er en leilighet med 3 eller 4 soverom, alt ettersom hvor mange stuer man synes man trenger. Den ligger i en eldre bygård, i 2 etasje og på loftet. Rommene på loftet har ikke mer takhøyde enn det må være, og trappa opp er mest som en stige, men leiligheten hadde den type gammeldags sjarm som jeg er veldig svak for. I tillegg er gata og området veldig, veldig pent. Utsikten fra stua viser gata leiligheten ligger i.

I et øsende regnvær tok jeg turen til Cupar som ligger ca 20 minutter sør for Dundee i retning Edinburgh. Vi ser etter bosted her også fordi her ligger det som angivelig er områdets beste danseskole. Cupar er et lite sted, men stort nok til flere gater med butikker, og ganske mye trafikk og støy, størrelsen på byen tatt i betraktning. I følge Royal Academy of Dance i Skottland er dette den beste danseskolen i mils omkrets, og altså en stor attraksjon for Sara:

 

 

Huset i Cupar lå et stenkast fra danseskolen, og ville vært utrolig praktisk for ei som ønsker å bo i dansesalen, men huset var bittelite i alle deler av det, så tross fire bittesmå soverom tror jeg at vi heller må kjøre Sara hit fra et av de større husene nærmere Dundee.

Dagens siste visning var etter mørkets frambrudd, og da først ble venstrekjøringen et seriøst problem. Venstrekjøring pluss null gatelys pluss tusen rundkjøringer gjorde at innen jeg kom på visning var jeg så overstimulert at entusiasmen for huset var laber før jeg idet hele tatt kom inn. Huset ligger forøvrig i Piperdam som er et boligfelt med nokså nye hus 20 minutter nordevest for Dundee.  Entusiasmen for de sentrumsnære husene steg betraktelig etter denne kjøringa i bekmørtna sammen med alle gærningene som kan veien utenat, og som dermed flekket forbi i et vanvittig tempo.

Forøvrig elsker de rundkjøringer her. Rundkjøring på høyhastighetsvei? Null problem! Fire på rad - minst! Rundkjøring helt plutselig på toppen av en bakke? Go for it! (bakkestart i rundkjøring med høyhastighetsvei inn fra begge sider er en veldig fin mate å kvele motoren på - mange ganger :-))

Nå er oppholdet i Dundee straks ved veis ende for denne gang. Jeg har en visning til i morgen, og så går turen videre på jobbreise til Leeds. Det har vært en opplevelse å gå på visninger i en fremmed by. Ofte når jeg og Stig er på reise går vi rundt i gatene og lurer på hvordan det ville være å bo her eller der. Nå skal vi faktisk få prøve å bo her, og det kommer til å bli en veldig spennende opplevelse.

Hvor tror dere vi ender opp da?

A hard days work...

Dag en i Dundee har vært fantastisk! Førsteinntrykket er over all forventing! På forhånd hadde jeg tenkt at Dundee var en litt småkjip, grå by som man kunne bo i nærheten av, men nå tenker jeg at det er helt ok å bo I selve Dundee.

Dagen startet med leie av bil. Min første billeie noensinne. Det er utrolig kult etter å ha vært lappløs i 40 år og endelig leie sin egen bil. Ikke minst en bil med rattet på feil side.

Jeg fikk en Vauxhall (Opel) Astra som er storebroren til min lille Corsa hjemme. Det føltes veldig betryggende å få utlevert en nøkkel ekstakt maken til bilnøkkelen hjemme. Kort tid etterpå hadde jeg parkert på første stopp, Monifieth high school.

Monifieth high school er for elever fra ca 12-18 år, og har opptak fra området til 4 av husene jeg skal se på. Dette ville derfor kunne være en skole for Sara og Henrik. En hyggelig lærer viste meg rundt. Skolen er relativt sliten bygningsmessig, men den har alt hva man trenger og mer til. Det var bemerkelsesverdig stille i korridorene tross skolens 1000 elever, og alle virket vennlige. Det finnes alt mulig av fag tilgjengelig, og skolen har eget svømmebasseng og store gressbaner utenfor til fotball og andre aktiviteter. Skolen har også sin egen dansesal:

Etterpå kjørte jeg til et hus ikke langt unna skolen. Dette huset var bare et par år gammelt, og hadde 5 soverom. Huset var utrolig fint, og innenfor vårt budsjett. Jeg fikk imidlertid inntrykk av at de helst ville leie huset ut litt lenger enn det vi trenger, men dette huset var absolutt noe å vurdere.

Etterpå hadde jeg 3 timer uten avtale, så da kjørte jeg til St.Andrews. St.Andrews ligger ca 20-30 minutters kjøring fra Dundee. Egentlig hadde vi bestemt oss for å finne hus her, men det er få ledige, og stor rift om dem. St.Andrews har et universitet, og det er derfor mange tilflyttere om beinet på boligmarkedet i en relativt liten by.

St Andrews var pittoresk, og nesten kosmopolitan med alle slags nasjonaliteter i gatene, blandet med lokale, fortrinnsvis eldre med blått hår og rullator.Det var ikke en kjedebutikk å se, men mange små, rare butikker med klingende dørklokke og ett lite rom med disk innenfor. I tillegg var det rikelig med koselige kafeer. Skulle veldig gjerne bodd her, så det er synd det ikke er noen hus på markedet akkurat nå.

Fra St.Andrews gikk turen til Ninewells hospital. Her ligger College of Medicine hvor jeg skal studere. Ninewells var angivelig Europas største sykehus da det ble bygd på 70-tallet. Hovedinngangen på sykehuset minnet aller mest om et mindre nordnorsk kjøpesenter med ulike butikker og egen kaffebar. Mitt ærend her var å se på boliger som leies ut på sykehusområdet, til ansatte og studenter. Området har bare 2 større leiligeheter med plass til en familie. Ettersom leilighetene bare har 3 soverom er det vel litt diskutabelt om det er plass til oss her, men på grunn av den utsøkte beliggenheten i forhold til studiet tenkte jeg det var verd en titt. Leilighetene har akkurat null sjel slik de fleste ansattboliger har, men akkurat disse ansattboligene hadde en fantastisk hage:

Hagen er kjempestor og deles bare med naboleiligheten. I størrelse er den nesten like stor som Kirkeparken (!) og ville vært en genial tumleplass for Viktor og Marie. I tillegg er gjerdet i bakgrunnen gjerdet til sykehusbarnehagen. Jeg var inne og så på den også, og her kan Marie få plass til høsten om vi vil. Dette er difinitivt et stort pluss, og kanskje en grunn til å knø oss inn på 3 soverom for en ganske billig penge.

Siste utflukt for dagen var en leilighet helt sentralt i Dundee. Det er overrasknde fint mitt i sentrum av Dundee, og flere parker med lekeplasser. Her har Tromsø virkelig noe å lære! Imidlertid var leiligheten nedslitt og kjip, så til tross for nærheten til en flott park har begge de to forrige bostedene fordeler som gjør at de overgår denne med god margin.

I morgen venter 5 visninger, 3 i omlandet til Dundee, 1 i bydelen Broughty ferry - som i følge lokalpressen er kåret til UK's 16 beste plass å bo - og en i Cupar, 20 minutters kjøring fra Dundee i retning Ediburgh.

Akkurat nå gleder jeg meg til faktisk flytte hit!

Dundee og vindee

Det er ikke gjort i en håndvending å reise fra Tromsø til Dundee, men nå er jeg her. I byen hvor vi skal være nesten et år fra august. Det er litt surrealistisk. Jeg ankom med Widerøe i Aberdeen i kveld, og det blåste så voldsomt at jeg trodde vi kom til å blåse rett tilbake til Bergen! Boka og brusen fløy veggimellom, og det var bare å lukke øynene og håpe at piloten var fokusert på jobben.

En buss- og togtur senere var jeg fremme i Dundee. På min gode venn Google street view så det ut til å være et øyeblikk fra stasjonen til hotellet. Google hadde imidlertid ikke oppdaget at det pga veiarbeid var endret trase, og det Google heller ikke kunne fortelle var at vinden KAN virkelig blåse her i Skottland. Som litt arrogant nordlenning tenkte jeg at pøh- litt vind, klart jeg går til hotellet, drosje er for pyser, det jeg ikke helt var forberedt på var at vinden her blåser bort kofferter på 20 kilo. Lett som en fjert. Så det var bare å fly etter kofferten, og bokstavelig talt på et svisj var jeg ved hotellet tross veisperringer og omdirigeringer via et mørkt område helt nede ved elva.

Jeg tror hotellet hadde tenkt at jeg hadde med hele familien, for på rommet er det TO dobbeltsenger. Skulle gjerne fylt opp sengene med hele hurven!

Neste gang i Dundee skal vi blåse gjennom gatene sammen!

Og i morgen blir det kjøring på venstresiden......

P: Reisefeber og hoste

S: Siste 5 dager problem med konsentrasjon. Noe bedring etter ombooking av flybilletter til WIderøe. Langvarig overforbruk av google street view og lite overskudd til å gjøre daglige aktiviteter i huset. Uttalt spekulering på mulige bosteder i Skottland. Siste par dager tilleggsproblem i form av snue, halssmerter og hoste.

O: Rød og rennende nese, produktiv hoste med ekspektorat, litt blek. Dog normal klinisk us.

A: Reisefeber og dessverre komplisert av viral ØLI.

P: krysse fingrene og håpe det ikke utvikler seg til influenza, råd om å drikke te og ved forverring ta et glass rødvin under et pledd. Forventer spontan bedring etter eksponering for Skotsk tåke mandag kveld
.

En ny ekstrajobb

 

Organisering av et utenlandsopphold er en liten deltidsjobb. Fra å ikke vite noe om et område, til å sette seg inn i hvilke områder av byen som er hyggelige, hvilke skoler som er bra, hvor man kan drive fritidsaktiviteter osv – det er noe som tar tid. Flaks at jeg har svart belte i endeløs internettsurfing. Istedenfor å saumfare nettet i mer eller mindre meningsløs surfing og nettbutikkvindusshopping har jeg nå fått en ny mening med surfingen min!

 

Den aller beste skolen i Dundee heter Grove academy målt etter eksamensresultater. MEN som alt annet diskuterer skotske mødre også skolene på nettet, og det er selvfølgelig noen som mener at disse tallene ikke forteller hele sannheten, og at det er bedre i Monifieth. Skottland minner litt om Norge ved at ungene går på sin lokale skole, og Dundee har bare en privat skole. Dette er selvsagt også en skole med godt rykte men skolepengene er nesten oppe i 100 000 norske kroner per år, så det er ikke aktuelt. Imidlertid er hus i de populære strøkene dermed en utfordring, for foreldrene vil selvsagt at ungene skal gå på de gode skolene. Det finnes egne nettsider som forteller om skoleinspeksjoner og skolenes sterke og svake sider, i tillegg til at eksamensresultatene er offentlige. Dette er imidlertid ikke ungene særlig opptatt av, men S vil helst gå på den skolen som har egen cheerleading gruppe! Dette er forresten i Monifieth (hvordan uttaler man det egentlig?? På nordnorsk blir det før du vet ordet av det måinnifitta, men dask på lanken, jeg skal finne en fin uttale om bare 6 dager).

Her er et bilde av en av gatene jeg skal se på hus i i neste uke. Dette ligger i bydelen Broughty Ferry som går for å være Dundees fineste bydel. Huset er midt i mellom skolene nevnt over, men har bare tre soverom, så da blir det trangt om plassen for bade oss og eventuelle besøkende.

For å få mer plass må vi kanskje ut av byen.



Et annet av husene jeg se på ligger i bakgrunnen bak denne golfbanen. Dette er et av husene i Gokk, men her er det 4 soverom, 2 bad og stor loftstue som kan bli et supert gjesterom. Herfra er det en halvtime på skolebuss for de store ungene gjennom i hovedsak öppna landskap.

All denne rekognoseringen og planleggingen kommer i tillegg til å søke om opptak på Universitetet. Alle attester må oversettes, det må skaffes referanser som skriver på offisielt papir at jeg er grei, det må tas engelsktest og øves til engelsktest. Huset hjemme må leies ut (check) og alle ungene må få permisjon fra skoler og barnehager (ikke check).

Planleggingen kunne godt gitt kurspoeng innenfor administrasjon og ledelse. Og en grad innenfor nettsurfing :-)

Familien skal ut på eventyr!

Velkommen til min nye blogg!

Før jul annonserte Helsefakultetet på Universitetet i Tromsø penger til utdanningstermin. Det vil si at man kan få støtte til en reise på 2 - 12 måneder for å reise til utlandet og lære mer om det å utdanne helsefagstudenter. Jeg søkte om støtte til å ta en Postgraduate degree i Medical Education i Dundee i Skottland, og plutselig skulle hele familien ut på eventyr!

Siste tiden har gått med til å spasere rundt store deler av Dundee på Google streetview for å finne ut hvor det er fint å bo. Hva gjorde folk som skulle ut i verden før streetview? Det er et virkelig supert hjelpemiddel for folk med forflytningsplaner! Dessuten har vi diskutert opp og ned hvor vi vil bo. I selve Dundee med tilgang til alt men lite plass utendørs for små rastløse føtter? I nærliggende Cupar som har visstnok har det beste ballettstudioet i nærområdet? I nærliggende St.Andrews som i følge samme strretview ser veldig hyggelig ut og som angivelig har en veldig god secondary school?

Men i praksis viser det seg at det nok ikke er et valg vi i sørlig grad kan ta. De fine utleieboligene forsvinner raskt, og de som leier ut leier ikke ut til noen som ikke er står klar til å signere papirene i samme rommet. Jeg har lagt ut en "bolig ønskes" annonse på Skotske "Finn", og har fått napp på noen hus som alle ligger i gokk eller i nærheten av gokk. Så sjansen er stor for at det blir skotsk landsbyliv på oss....

Men for å faktisk få leid bolig står jeg nå på farten til å reise over på boligjakt! 9 mars reiser jeg til Dundee for å finne ut hvor familien skal bo fra August!