Som dere vet er bredbåndet vårt på slankekur. Etterhvert ble det så smalt at det ble helt borte. Anoreksi med komplikasjoner, bredbåndversjonen. Vi har altså vært helt uten internett hjemme i noen uker. Det vil si, vi har litt mobilnett hvis vi passer på å sitte i den store vinduskarmen oppe. Den som vender ned mot sivilisasjonen. Det har vært reparatører her, og så flere reparatører. Alle klør seg i hodet og sender nye reparatører. I går skjedde det imidlertid noe. Noen har klart å vekke til live det kjempetynne bredbåndet igjen, og bittelitt datatrafikk passerer igjen inn i den gamle vannmølla.
I alle fall, det blir lite blogging av slikt, for blogging på telefon i vinduskarmen er kun for hardcore bloggere. Uansett er dagene travle. Studentlivet her er ikke spesielt preget av lange morgener og mye tid til filosofering på kafe. Jeg har hatt en hjemmeeksamen i uka den siste måneden, og innleveringsfristen er alltid søndags kveld. Implisitt, her skal det jobbes alle ukens dager. Det passer ikke helt med familielivet, så da må alt arbeidet gjøres innen fredag kveld.
Hvorfor blogger jeg nå da? Det er et godt spørsmål, min egen frist for denne ukens hjemmeeksamen nærmer seg, og hjernen omstiller seg snart til sofa og rødvin. Den siste hjemmeeksamenen satt imidlertid langt inne å få ned på papir, på engelsk, og med pedagogiske fagutrykk som gir kløe i forstanden. Derfor er det befriende å lire av seg skrift med litt tempo og mindre tankevirksomhet.
Forrige helg var vi på hyttetur. Vi leide hytte på Lochanhully Woodland Club i nærheten av Aviemore, Skottlands svar på Geilo. Folk og dyr for avgårde på fredag i nordgående retning, og etter 20 minutter begynte det å stinke. Kattebæsj. Pus - heldigvis i bur - syntes biltur på skotske svingveier var noe dritt, bokstavelig talt. Men hvordan vasker man en katt og et bur i veikanten, uten vann eller klut? Vil pus stikke av i traumatisk sjokk over ha sittet innesperret oppi egen bæsj, og gi liv til myten om en svart panter som lever i høylandet? Kan man ringe på hos noen å spørre om vi værsåsnill kan få vaske den nedbæsja katta i badekaret deres?? Imidlertid var det skog og atter skog, og ingen åpenbare steder å stoppe, så vi kjørte med vinduer åpne, til akkompagnement av pus og 4 avkom i baksetet som ikke klarte å la surleppa stenge for luktesansen. I første og beste landsby kjøpte vi vann, plastposer til erstatning for hansker, våtservietter og tørkerull, og i byparken måtte pus til pers. Forfjamset hoppet pus ut av buret, og der var det rikelig både spy og bæsj. Etter vask med 2 L Skotsk Kildevann og Pampers premiums ble pus og bur i hvertfall i transportabel stand, om enn ikke luktfri.
Dermed kunne turen fortsette, for så ti minutter senere å ende i en stillestående kø med politiskilt som varslet om lang ventetid. Opprydning etter ulykke i solnedgang,så i mørket, og langt og lengere lang tid etter kunne vi omsider kjøre nordover, med kun mindre skader på trommehinnen etter kranglingen i baksetet og hylingen til pus i buret.
Etter denne innledningen kunne vel ikke turen bli bra? Men det ble den. Hytta var liten, men med god standard, og den hadde en vinterhage hvor man kunne sitte og se på hyttefeltets mange ender og kaniner, samt noen ekorn, og deres gjøren og laden i skogen utenfor. Endene møttes utenfor døra og tagg etter mat, til den nyspylte pus' store glede. I tillegg var området rundt hyttene aldeles pittoresk, med flotte turveien. I tillegg fantes en kafe (med WIFI!!), tennisbane og et deilig innendørs badebasseng.
Rett i nærheten av hyttefeltet ligger en fornøyelsespark, Landmark Adventure Park, og her koste vi oss hele neste dag, som forøvrig også var Henrik sin 14 års dag. Jubilanten hadde bestilt biff, og den ble fortært i vinterhagen med stearinlys på bordet ro i heimen ettersom småtrollene måtte legge seg først.
Fjellene rundt Aviemore er fantastiske turmål, og om ikke alle små synes det var en like spennende aktivitet, så var det utrolig fint å gå på fjelltur søndagen i strålende sol. Stig og jeg gikk på samme turen i 2007 da vi var på vår hittil eneste barnløse ferie.
Denne uken har vi hatt besøk fra Norge, og dermed har vi hatt gleden av brunost på skiva. Imidlertid er vi allerede fri, så noen må komme og besøke oss snart ;-D
Dagens blog er uten bilder, for Skotsk Anoreksinett tillater ikke slike utskeielser...
